3
Nov

Ny kunnskap og opplevelse for livet: slik finansierer du en språkreise!

Språkreise er noe som ikke bare blir mer og mer populært blant nordmenn, men også noe som faktisk blir viktigere. ”Globalisering” er et uttrykk som brukes for å beskrive hvordan verden til stadighet blir mindre. Ikke i den forstand av at kloden fysisk krymper, men at innovasjon og teknologiske fremskritt gjør det lettere for folk å kommunisere med hverandre på tvers av landegrenser og kulturelle barrierer. Det gjør det lettere for mennesker å møtes på kryss og tvers av ulike kulturer.

Det skal ikke mer til enn en kort tur ned gjennom Oslos paradegate Karl Johan for å høre minst tre-fire forskjellige språk på veien fra Oslo S til Slottsplassen. Verden har rett og slett blitt mye mer kulturelt beriket. Ikke bare er det å lære nye språk viktig for å kunne kommunisere med de forskjellige menneskene som besøker Norge (eller når man besøker deres land), men det dukker ofte opp nyhetsartikler som forklarer hvor nyttig språkkunnskap er for å nå langt i en stadig mer internasjonal businessverden. Det er ikke lengre slik at nordmenn gjør forretninger med andre nordmenn og tyskere kun handler med tyskere. Daglig sendes det millioner av varer på kryss og tvers av hele jordkloden, noe som gjør at språk- og kulturutfordringene øker – og som følge av dette vil folk med bred språk- og kulturforståelse bli mer og mer ettertraktet på jobbmarkedet.

Så nå har vi slått fast at det å lære seg et nytt språk er meget smart for å forstå hva som skjer rundt seg her i verden. Men det er (heldigvis) ikke bare en håndfull språk å velge mellom når man skal på språkreise, og de aller færreste av oss ønsker å bruke en hel masse energi og tid på å lære seg et språk man ikke får nytte av senere.

Så hvordan skal man velge hvilket språk man skal gå for på en språkreise?

Det er to taktikker man kan bruke når man skal velge språk:

1. Enten kan man forbedre et språk man allerede kjenner til.
2. Eller så kan man «hoppe ut i det» og prøve å lære et helt nytt språk.

Det er et par ting man bør tenke på før man tar et slikt valg. For de aller fleste nordmenn vil alternativ 1) bety at man drar til USA, England eller Australia for å forbedre engelsken sin. Dette er et språk de aller fleste voksne nordmenn er meget godt kjent med og som de har lært både på barneskole og gjennom videregående utdanning. Hvis man skal lære et nytt språk bør man passe seg litt. Ikke bare er det optimistisk å skulle bli flytende i et nytt språk på seks måneder (som en språkreise ofte varer). Faren er også stor for at man glemmer mye av språket når man returnerer til Norge. Engelsk er noe man er omgitt med hver eneste dag mens tysk, kinesisk, fransk og spansk er språk man blir selv nødt til å oppsøke for å fortsette videre læring. Dette er greit å ha i bakhodet.

Her bør du altså ikke bare tenke på hva som kan være nyttig for deg i fremtiden eller gøy å lære, men også hvor lett det kan være å videreutvikle/vedlikeholde språkkunnskapene etter endt språkreise.

Hvor mye koster en språkreise?

Så handler det om penger. «Ingenting i livet er gratis» er et velkjent begrep, og språkreiser er dessverre ikke noe unntak. Etter å ha saumfart en del av reisebyråene som sender nordmenn ut i verden for å finpusse språkkunnskapene kan det slås fast at prisen ligger på mellom 25,000 – 100,000 norske kroner. Alt inkludert. Det er klart at prisen varierer basert på hvor lenge du ønsker at oppholde skal vare, hvilket land du reiser til (ta høyde for meget forskjellige priser på både flybilletter og opphold/lommepenger) samt hvordan ditt generelle forbruksmønster ser ut.

Hvordan kan man finansiere en språkferie?

Så over til spørsmålet man alltid blir nødt til å finne et fornuftig svar på før man kan få drømmen sin realisert: hvordan kan man skaffe pengene?

Det finnes ingen øvre aldersgrense for å dra på språkreise, men det er ingen hemmelighet at de aller fleste som drar på slike «ferier» er mellom 16 og 25 år. Da er man ofte i en ganske sårbar situasjon i forhold til økonomi. Hvis du enda ikke har blitt myndig (under 18 år), så vil du ikke ha muligheter til å verken søke forbrukslån eller skaffe et kredittkort. Man kan få innvilget et bankkort fra man er 13 år, men da vil man ikke kunne bruke kortet med mindre det er dine egne penger tilknyttet det. Det betyr at man enten blir nødt til å spørre foreldrene om penger (lån?) eller drive med langvarig oppsparing.

Myndige personer kan bruke kredittkort eller forbrukslån

Når man har fylt 18 år blir mulighetene straks mye større. Ved første øyekast kan det se ut som at det ikke er noen av språkreisebyråene som tilbyr noen form for finansieringsmuligheter. Det betyr at man selv blir nødt til å oppsøke banken for å søke om lån. Heldigvis trenger du ikke lete lenge: låntypen du skal benytte til et slikt formål kalles for forbrukslån. Søknadsprosessen foregår på nettet og du vil få et svar i løpet av få timer eller dager om hvorvidt du har fått innvilget lån eller ei.

Mange vil kvie seg for å ta opp lån i ung alder som følge av at de er redd for at gjelden skal forfølge dem helt til de sjekker inn på gamlehjemmet. Fortvil ikke: et lite lån kommer ikke til å ruinere deg, og spesielt om du ikke finnet et billig forbrukslån. Og hvis du noen gang har tenkt til å jobbe innenfor internasjonal handel, så er sannsynligheten stor for at pengene du tjener på språkkunnskapen i meget stor grad kan dekke over de få rentekronene et slikt lån koster deg.

Kilder:

http://www.ef.no/lt/

http://www.sprakreisebyraet.no/